Gode råd til katteeiere

På denne siden kan du lese gode råd fra våre Vetivo konsulenter, ernæringseksperter og vår dyrlege. Vi vil løpende legge opp artikler som angår problemstillinger eller utfordringer du kan komme til å møte som katteeier.

Det krever noen overveielser, før du beslutter deg for å skaffe en katt. Katter er i høy grad selvstendige dyr, men de krever oppmerksomhet fra deres eiere. Du skal derfor forberede deg på at du skal bruke tid på din katt hver eneste dag. Selv om katter ikke er flokkdyr, er de sosiale og knytter seg til sin eier. Du skal pleie, aktivere og fôre din katt, og det er også en god idé å snakke med den. Jo mere du snakker med katten, jo mere “snakker” den tilbake til deg. En katt knytter seg til sitt hjem, så hvis du reiser mye eller flytter ofte, så la vær med å skaffe deg en katt. En ustabil hverdag, kan stresse katten og gi adferdsproblemer. Du bør også overveie, hvilken type katt du skal ha. Skal det være en utekatt eller innekatt, eller en spesiell type rasekatt til utstilling og avl?  Uansett hvilken katt du beslutter deg for å anskaffe, er det praktiske gjøremål som skal være utført innen den kommer i hus. Katten skal ha mat- og vannskål, en børste til å pleie pelsen, og kattesand med tilhørende utstyr, hvor katten kan gjøre fra seg, når den er innenfor.

Henting av katten

Husk at en kattunge skal være 12 uker, før den kan separeres fra sin mor. Kattungen trenger deres mor og hennes vitaminrike melk, som hjelper med å oppbygge dens immunsystem og kroppsfunksjoner, som blant annet knokler, muskler og nerver. Katten har, i motsetning til hunder, bruk for å lære litt flere ting, før den forlater sin mor og sine søsken. Derfor skal katten være minimum 12 uker gammel før du kan ta den med hjem.

Kattens behov

Ville katter er typisk skumrings- og nattaktive, og vil om dagen normalt skjule og hvile seg i hule trær, kratt, små huler o.l., selv om de også kan være aktive om dagen. Tamme katter, som har mulighet til å gå utenfor (utekatter), vil akkurat som ville katter være tilbøyelig til å sove det meste av dagen og bli mer aktive når mørket faller på, hvor de så typisk vil jage. Katter, som permanent bor innendørs (innekatter), vil ofte i høyere grad tilpasse seg hjemmets døgnrytme. Utekatter vil typisk etablere et territorium rundt om deres base (hjemmet), og kjerneområdet av territoriet forsvares mot rivaliserende katter. Det mest optimale for utekatter er en fast innendørs base (f.eks. hus eller stall), hvor det er mat og vann tilgjengelig og le for dårlig vær, med adgang til ute-arealer vekk fra trafikkerte veier. På denne måte dekkes kattens naturlige behov best, da den har plass til å bevege seg, mulighet for å jage og kan derfor være både sosial og territorial ovenfor andre dyr i området. Innekatter, som ikke stimuleres på samme måte, krever en langt større tids- og ressursmessig innsats fra eierens side, for å trives og få dekket deres naturlige behov i hjemmet.

Katter skal ikke oppholde seg i lukkede kasser, bur eller små rom, med mindre de blir transportert, er til behandling hos veterinær e.l. Katter skal ha nok plass til å ligge og hvile seg, gjerne et sted de samtidig kan holde utkikk. Innekatter oppsøker ofte hyller og plattformer i høyden for å kunne nettopp dette. Innekatter, som ikke har vokset opp sammen, vil ofte av natur dele opp hjemmet, så de har hver deres del. Det er derfor viktig, at de har plass og mulighet til dette, hvis det skulle bli nødvendig.

Katter er renslige dyr, og for å sikre en høy hygiene innenfor bør de fra de er små lære å bruke en kattebrett med (uparfymert) sand. Klumpende sand kan brukes, men ikke til kattunger yngre enn 12 uker gamle, da de risikerer å sluke klumper som blir sittende fast på deres poter. Hver katt bør ha sitt eget kattebrett, som skal stå innendørs og være lett tilgjengelig for dem og helst plasseres vekk fra matskålen. Brettet skal tømmes for klumper og avføring minst en gang daglig og ny sand skal tilføres. Brettet bør jevnlig tømmes helt og rengjøres.

Hvordan ta vare på din katt

Katter er relativt tolerante ovenfor både varme og kulde og kan derfor tåle å være ute året rundt. De er allikevel avhengig av en base, hvor de kan søke ly og har tilgang på rent vann og mat. Det er en god idé, spesielt for innekatter, å ha et klorestativ (gjerne med litt høyde), da det er naturlig for katter å kvesse klørne for å holde dem trimmet og markere territoriet.

Katter spiser gress for å stimulere oppkast, så de kan få opp de hår, som uunngåelig slukes under pelspleien og som samler seg til hårballer i magen. Utekatter kan typisk selv finne gress, mens innekatter skal ha spesielt kattegress (fra hvetespirer som kan kjøpes i dyrebutikker, gartnerier, i enkelte dagligvarehandler eller sås selv) eller kattemalt (som kan fås hos dyrlegen på tube med en karamellaktig konsistens). Kattemalt smører kattens fordøyelsessystem, så de kan utskille håret via tarmen. Adgang til kattegress eller malt minsker dessuten risikoen for, at katten vil innta eventuelle giftige planter. Langhårede katteraser bør få børstet deres pels jevnlig, så det ikke dannes klumper og antallet hårballer minskes.

Overvektige katter er ofte ikke i stand til å rengjøre deres pels ordentlig, så i tillegg til helsemessige årsaker er det viktig å gi et veltilpasset fôr, unngå overfôring og sikre at katten får tilstrekkelig mosjon. Visse raser kan ha spesielle behov, som man alltid bør sette seg grundig inn i.

Stimulering og behov for mosjon

Katter er selvstendige og nysgjerrige dyr, som trenger masse aktivering for å trives. Utekatter har mange muligheter for å bli stimulert og utvise naturlig adferd utendørs bl.a. ved å jage. Innekatter, som ikke har de samme muligheter, krever derimot at man gir dem ekstra aktiviteter, for at deres naturlige adferd stimuleres og behovene dekkes.

Det kan være en god idé å gjemme fôret forskjellige steder i ulike beholdere (f.eks. en tom plastflaske), hvor katten skal gjøre en innsats for å få fatt i det. Vær allikevel alltid sikker på, at katten ikke kan komme i klemme eller til skade i beholderne eller de øvrige løsninger. Diverse leketøy kan kjøpes, eller lages av blant annet ting fra naturen. For innekatter kan det især være godt å bruke ting fra naturen, fordi det inneholder en masse naturlige duftstoffer, bl.a. fra byttedyr, som kan stimulere deres gode luktesans. Gi også gjerne leketøy som stimulerer deres jaktinstinkt, dvs. noe de kan jage, gripe, bite i og hoppe etter. Sørg for jevnlig å utskifte leketøyet, da katter raskt har en tendens til å miste interessen. Katter som kan leke og aktivere hverandre (gjerne jevnaldrende), er ofte en berikelse i deres liv, og innekatter bør, hvis mulig, ha selskap av en artsfelle.

Katter bruker mye tid på hvile, ofte i over halvdelen av døgnet. Dette skyldes ikke et lavt behov for mosjon, men et instinkt om å spare energi for å kunne utføre en fysisk krevende jakt, som ute i naturen ville være livsviktig for å skaffe tilstrekkelig føde. Villkatten jager over distanser på 3-10 km hver natt. Tross mangeårig avl, er tamme katters fysiologi stort sett identisk med villkattens. Den har derfor på samme måte et stort behov for mosjon. Utekatter får som utgangspunkt tilstrekkelig mosjon, mens innekatter må aktiveres med ulike leketøy, for å få dekket behovet. Forskjellige hyller kan settes opp, for å gi katten bedre mulighet for bevegelse, å holde utkikk og å hvile. Katter som ikke får tilstrekkelig mosjon, vil kunne bli overvektige. Katter er spenstige og smidige dyr, som kan klemme seg inn de fleste steder. De fleste katter er gode klatrere, men kan ikke klatre loddrett nedover med hodet først. Katter kan dessuten falle fra store høyder uten å komme til skade, hvilket skyldes deres anatomi, og at de ved refleks (nesten) alltid lander på benene (ved fallhøyder på over 1 m, hvor de kan nå å vende seg i luften).

Fôring

Katter er utelukkende kjøttetere og jager gnagere og andre små pattedyr, fugler, padder, små krypdyr og insekter. De er dermed tilpasset proteinrikt føde, mens de dårlig tåler og fordøyer vegetabilsk føde. Ut over proteiner er katter helt avhengige av å innta aminosyrene taurin, arginin og karnitin, som bl.a. finnes i forskjellige typer kjøtt (kveg, svin, lam, fjærkre og fisk), som kattens ikke får via dens naturlige byttedyr.

For å sikre at kattens naturlige næringsmessige behov oppfylles, skal den daglig, på faste tidspunkter og i passende mengde, fôres med et godt tørrfôr. Tørrfôret bør inneholde både proteiner (min. 20 %) og de førnevnte aminosyrer (min. 1 g taurin pr. kg tørrstoff, samt arginin og karnitin). Vær oppmerksom på, at noen typer tørrfôr kan inneholder fyllstoffer, som katter allikevel ikke kan oppta og utnytte. Hvis katten får fôr med mange fyllstoffer, frem for et med færre fyllstoffer, kreves større mengde fôr, for at kattens næringsmessige behov oppfylles. Der kan en gang imellom suppleres med våtfôr, som mange katter elsker.

Gi aldri din katt grønnsaker eller kumelk, fordi den ikke kan tåle det og derfor kan få problemer med fordøyelsen. Vær oppmerksom på, at energimengden i fôret til innekatter skal være lavere enn det til utekatter, da utekatter normalt har et høyere aktivitetsnivå og dermed høyere energiforbruk. Det finnes spesialfôr til katter med forskjellige behov, f.eks. til kattunger eller kastrerte katter. Gi den type fôr, som passer til nettopp din katt, med utgangspunkt i ovenstående anbefalinger. Husk at friskt vann til alle tider skal være tilgjengelig for din katt.

Sosiale behov

Den tamme kattens ville slektning, lever normalt solitært og opprettholder et territorium, som forsvares mot artsfrender. Tamme utekatter kan man derimot ofte finne blant større grupper og forsamlinger, og de trives steder de har lett tilgang på mat. Kattens solitære natur kommer i midlertidig til uttrykk hos utekatter når de jakter alene og markerer sitt territorium (hjemmet) overfor andre katter i område. Tamme katter er avlet til å være mer sosiale, og de fleste katter som har vokst opp sammen kan ha stor glede av hverandre, ved f.eks. å leke og pleie hverandres pels. For innekatter, som ikke kan oppsøke artsfrender utenfor hjemmet, anbefales det hvis mulig, å ha minst to sammen så de kan aktivere hverandre og utvise naturlig sosial adferd. For utekatter kan man også med fordel ha to eller tre sammen.

Individer som har vokst opp sammen vil vanligvis trives best sammen, men å plassere en kattunge sammen med en eldre katt vil også i de fleste (men ikke alle) tilfeller la seg gjøre uten problemer. Kjønnsmodne katter som er fremmede for hverandre, bør som utgangspunkt kun være sammen hvis plassen er stor, da det ellers i mange tilfeller vil oppstå konflikter. Det kan også være vanskeligere å sette en ungkatt (over ca. 14-16 uker gammel) sammen med en eldre katt. Størrelsen på kullet som katten har vokst opp i, har tilsynelatende stor betydning for hvor tolerant den som voksen vil være overfor nye katter. Ved kull på tre eller flere kattunger, øker sjansen betraktelig for at katten vil akseptere nyankomne katter. Plasseres fremmede katter sammen, er det viktig at de har tid til å venne seg til hverandres duft (bland f.eks. sanden fra hvert enkelt kattetoalett), lyder og tilstedeværelse. De bør gradvis fores i samme rom, men langt nok fra hverandre så konflikter om mat unngås. Forøvrig er det viktig, at individer som ikke har vokst opp sammen, har tilstrekkelig stor plass til at hver enkelt kan ha sin egen del av huset. Katter som ofte har konflikter skal holdes adskilt når de ikke er under oppsyn.

Utekatter har normalt et territorium (kjønnsmodne hanner har normalt de største) og vil jage rivaliserende katter vekk fra kjerneområdet først ved å advare (stirring, hvesing, knurring), og hvis dette ikke virker ved angrep som kan være temmelig voldsomme. Det er en naturlig adferd for katter å forsvare sitt territorium, og så lenge de ikke pådrar seg alvorlige skader bør de ha mulighet til å lære hverandres territorier å kjenne og tilpasse seg dem.  Er kattens trivsel sterkt nedsatt grunnet angrep fra andre katter, skal det selvfølgelig gripes inn. Slåsskamper kan spesielt forekomme når en ny katt (især hanner) ”flytter inn” på et område, hvor territoriene allerede er veletablerte og respekteres kattene imellom. I den første tiden, med en nyankommet katt, kan det derfor være mange konflikter inntil nye territorier er etablert. Kjønnsmodne hannkatter har størst tendens til å inngå i slåsskamper, da de foruten plass vil slåss om hunner.

Kattens luktesans er veldig god, og de avgir duftstoffer via duftkjertler på bl.a. kinn og tredeputer (bl.a. derfor krafser katter på gjenstander) og med urin (skvetting) bl.a. for å tiltrekke seg det motsatte kjønn og markere sitt territorium. Kroppsspråk og lyder brukes også i høy grad i artsfrenders kommunikasjon: oppreiste ører og hale samt maling er en venligsinnet gest, mens ører som ligger tett inntil kroppen, oppspilte øyne, stående pels, stive ben, krum rygg, blotting av tenner, rykking med halen, trykking  mot bakken og hvesing er tegn på aggressivitet eller anspenthet (f.eks. ved trusler). Hvis katten i disse situasjonene ikke unnslipper, vil den gå til angrep på motparten (f.eks. artsfrender, menneske eller hund). En tilfreds og trygg katt vil ofte male, myse med øynene og lage eltende bevegelser med forpotene. Maling forekommer dog også hos oppskremte, syke eller fødende katter, muligens for å virke beroligende i en stressende situasjon.

Mange katter kan ved tidlig og gradvis tilvenning bo sammen med andre dyr, f.eks. tolerante hunder, som ikke har tendens til å jakte katter og andre flyktende dyr (visse hunderaser kan være mer disponert for å besitte jaktinstinkt). Motparten skal naturligvis også ha tid til å venne seg til katten, og sammensetningen skal alltid skje under nøye oppsyn. Det mest ideelle er, hvis alle parter vokser opp sammen – det vil øke sjansen for at de tolererer og kanskje i tillegg får glede av hverandres selskap. Mindre dyr, som gnagere og fugler, skal man være veldig påpasselig med å ha sammen  med katter, da de normalt er byttedyr som katten vil jakte/leke jakt med. Selv om de holdes forsvarlig i sikre bur, vil mindre dyr ofte bli stresset av kattens tilstedeværelse. Det frarådes derfor som utgangspunkt å ha både katter og mindre dyr. Vær oppmerksom på at ikke alle katter bryr seg om å bli løftet  opp og kjælt med, og dette skal respekteres.

Formering, stell av kattunger og eventuell kastrering

Hunnkatter er brunstige i 4-8 dager ca. hver 2.-3. uke året rundt (fra januar-juli er den seksuelle aktiviteten normalt høyest). Kjønnsmodne hannkatter vil i hunnenes løpetid streife omkring og normalt slåss om retten til hunnkattene. Flere hanner kan ende med skiftvis å parre seg med den samme hunnen, slik at kattunger fra samme kull kan ha forskjellige fedre. Villkatter får normalt 1-2 kull årlig, mens tamkatter kan få opp til 4 kull. Likevel anbefales det at en hunnkatt får maks. 2 kull i året for å unngå fysisk overbelastning hos henne.

Drektighetsperioden er 64-67 dager og kullstørrelsen 1-8, vanligst er 3-5 kattunger, mens hunnens første kull normalt er mindre enn etterfølgende kull. De nyfødte kattungene veier 85-110 g, er blinde (åpner øynene etter 7-20 dager) og er helt avhengig av moren. De dier de første 3 ukene (moren har 8 patter), og deretter skal de gradvis supplere morsmelken med først oppbløtt  tørrfor og fra 6-7-ukers-alderen med tørrmat som ikke er oppbløtt. Heretter vil kattungene aktivt følge med moren rundt. I 12 ukers-alderen avvennes kattungene helt fra morsmelken, selv om de kan fortsette å insistere på å få melk, ofte til ubehag for moren.

Kattungene har behov for mye søvn, og de sover normalt omkring 20 timer i døgnet. Når de er våkne er de til gjengjeld veldig aktive, nysgjerrige og lekesyke. Ungene blir kjønnsmodne i 5-7-måneders-alderen, evt. opp til 10-måneders-alderen for hunner. Alderen for kjønnsmodenhed kan likevel variere avhengig av rasen. Av hensyn til dyrevelferd anbefales det at kattunger skal være min. 12 uker gamle før de fjernes fra moren, siden de først da er selvstendige nok. Det anbefales at man, hvis mulig, anskaffer seg to eller flere kattunger fra samme kull for å gjøre omveltningen for kattungene i forbindelse med separasjonen  mindre og gi dem større trygghet i sine nye hjem. Vær likevel oppmerksom på at en hann og hunn fra samme kull ikke må pare seg med hverandre, fordi avkommet da blir innavlet.

Sosialisering med mennesker er veldig viktig for kattungene fra de er helt små, for at de senere i livet skal være vant til, trives med og kunne knytte seg til mennesker. Nyanskaffede kattunger skal ha tid og ro til å venne seg til sitt nye hjem, og når de går på oppdagelsesferd skal hjemmet sikres så de ikke kan komme i klemme eller til skade (bl.a. toalettlokk slås ned, ledninger og giftige planter fjernes innenfor deres rekkevidde, dører og vinduer holdes lukket, varme kokeplater skal beskyttes).

Ønskes ikke kattunger hos en utekatt, bør de kastreres når de veier ca. 2,5 kg. Kastrering vil normalt redusere kattens aggressivitet, skvetting og klagende mjauing (jamring). Kjønnsmodne hunnkatter som har adgang til utearealer vil med stor sannsynlighet bli drektige på et tidspunkt hvis de ikke kastreres, og det vil naturligvis være hunnkattens eier, som har det fulle ansvar for eventuelle kattunger. Med mindre det er ønskelig med avkom, anbefales det derfor alltid at hunnen steriliseres for å unngå kattunger som kan være vanskelige å få videreformidlet til nye hjem.

Typiske tegn på sykdom og nedsatt trivsel

En katt vaksineres mot bl.a. kattepest og influensa. Det anbefales en grunnvaksinering i to omganger, den første fra 8-9 ukers alderen, og så den andre 3-4 uker senere. Deretter er det anbefalt årlig. Er kattungen ved anskaffelse ikke allerede vaksinert, rådfør deg da med dyrlegen om vaksinasjonsforløpet.

Mangel på aminosyren taurin kan forårsake blindhet og problemer med tennene, hjertet, immunforsvaret og reproduksjonen. Taurinmangel unngås ved alltid å gi fôr som inneholder taurin, som finnes i godkjent kattetørrfôr, men også som kosttilskudd til katter. Det er ingen karakteristiske tegn på taurinmangel, men ved mistanke skal en blodprøve tas av dyrlegen, slik at det kan diagnostiseres og deretter behandles med endret kost. Overvekt hos katter forekommer relativt hyppig grunnet for lite mosjon og/eller foring med for (mye) energiholdig for.

Skvetter kastrerte katter mye over lengere perioder, kan det skyldes at katten er usikker/utrygg i sine omgivelser. I slike tilfeller bør man kontakte dyrlegen eller en katteadferdskonsulent, som vil kunne hjelpe.

Ved anskaffelse av en kattunge er det en god idé å få den undersøkt for innvollsorm hos dyrlegen,  som kan forordne en ormekur eller annen behandling hvis nødvendig. Utekatter bør jevnlig sjekkes for orm, fordi jakt på små dyr i naturen gir en relativt stor risiko for dette. Dyrlegen bør også oppsøkes hvis ørene inneholder mye skitt, sekret el.lign. Katter må kun gis medisin forordnet av en dyrlege og aldri legemidler beregnet til mennesker, de kan inneholde acetylsalicylsyre og paracetamol (finnes i diverse smertestillende midler), da selv små mengder er veldig giftig for katter og kan ta livet av dem.