Gode råd til hundeeiere

Forskning om hofteleddsdysplasi hos hunder

Det er ikke kun mennesker, som har godt av bevegelse. Hunder blir både sunnere og gladere av mosjon, og så kan det til og med forebygge hoftleddsdysplasi; en plagsom lidelse hos hunder.

Fakta

Hofteledsddysplasi (HD) er en genetisk betinget sykdom hos hunder, som også finnes hos flere andre arter. Hunder blir ikke født med HD, men genetisk disponerte valper kan utvikle sykdommen i ulik alvorlighetsgrad. Hvor tidlig hunden får symptomer på sykdommen, og hvor lenge den lever, avhenger av graden av HD. Randi I. Krontveit fra Norges veterinærhøgskole har studert forekomsten av HD hos fire hunderaser i Norge, og sett på hvilke faktorer i hundens oppvekstmiljø som kan tenkes å være av betydning for sykdommens utvikling. Krontveit disputerte 13. mars 2012 sin doktorgradsavhandling ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: ”Canine hip dysplasia in a prospective cohort study – Incidence, risk factors, and long-term effects in four large breeds”. 500 privateide hunder fra fire raser, newfoundland, labrador, leonberger og irsk ulvehund, var med i studiet. Hundenes vekst og oppvekstmiljø ble registrert ved hjelp av spørreskjemaer til oppdretteren og den nye hundeeier, samt ved undersøkelser hos veterinær.

Rask vekst disponerer ikke for HD

Basert på tidligere studier her i landet, og i andre land, er rask vekst og høy kroppsvekt regnet som disponerende faktorer for HD. Men Randi I. Kronveits arbeid viste noe annet, nemlig at rask vekst og høy kroppsvekt i valpens første leveår ikke ga en øket risiko for utvikling av sykdommen. “Vi fant den høyeste forekomst av HD, med 36 prosent, hos den rase, som vokste mest langsomt, nemlig newfoundlandshunden, mens irsk ulvehund hadde den laveste forekomst med 10 prosent, til tross for, at den vokste raskest”, sier Randi I. Kronveit.

Hunder født om våren og sommeren har mindre risiko

De første åtte uker etter fødselen bor valpene sammen med deres mor hos oppdretteren. Flere forhold knyttet til oppvekstmiljøet hos oppdretteren, viste sig å ha innvirkning på forekomsten af HD. Valper, som ble født om våren eller sommeren, hadde en redusert risiko for å få HD. Det samme gjaldt for valper, som levde deres første uker hos oppdrettere, som bodde på en gård eller mindre landbruk.

Daglig mosjon i variert terreng er gunstig

Etter cirka åtte-ukers-alderen blir valpene flyttet til nye eiere. Adgang til daglig mosjon i parkområder opp til tre-måneders-alderen reduserte risikoen for å få HD, mens daglig bruk av trapper i samme tidsperiode økte risikoen. “Samlet sett ser det altså ut til at daglig mosjon ute i moderat ujevnt terreng frem til tre måneders alderen er gunstig, med tanke på forebyggelse av HD”, sier Randi I. Kronveit. Hundene som var med i studie ble fulgt videre gjennom livet helt opp til ti-års-alderen ved hjelp av årlige spørreskjemaer, som eieren utfylte. Hunder med sterk grad av HD ble avlivet tidligere enn hunder med mildere grad av HD. Dette gjaldt særlig for rasene newfoundlandshund og leonberger. Hos labrador retriever og irsk ulvehund betydde HD ikke så mye for livslengden. Sterk og moderat grad av HD økte risikoen for å få symptomer som halthet og smerter i hoftene, og hos de fire undersøkte raser opptrådte symptomene tidligst hos newfoundlandshunden. Labrador retriever utviklet symptomer senest.

Bedre liv til flere hunder

Variert mosjon er altså godt for å hindre utvikling av sykdommen. Hunder som mosjonerte daglig både i og uten bånd i forskjellig terreng, var symptomfrie lengere enn hunder, som var mindre aktive. “Basert på resultatene fra dette arbeidet kan man anbefale forebyggende tiltak i oppvekstmiljøet. Det kan være å hindre valpen i å bruke trapper og la den få daglig mosjon i moderat ujevnt terreng”, sier Randi I. Kronveit. “Klarer man på denne måte å forebygge de alvorlige gradene av HD, kan mange hunder få et bedre liv”, avslutter hun.

Hentet fra forskning.no: Magnhild Jenssen, førstekonsulent, Norges veterinærhøgskole (KILDE)

Hvordan blir min hund renslig?

Det spørsmål hører jeg veldig ofte når jeg leverer en 8 ukers valp til nye valpekjøpere, eller selger en unghund med fordressur, som primært har oppholdt seg i hundegård. Mitt råd er at man med det samme hunden kommer hjem, har fullt fokus på valpen eller unghunden, og forsøker å hjelpe den mest mulig med å venne seg til å gjøre fra seg utendørs.

Det første man skal gjøre, før man tar hunden med inn i huset, er å lufte den grundig, helst på gress, inntil hunden har gjort fra seg. Når hunden gjør det, er det alltid en god idé å rose den, uten å overdrive, sånn at hunden får en positiv opplevelse. Når hunden kommer inn i huset, skal den ha lov til å snuse rundt og venne seg til alle de nye inntrykk og lukter, så den kan føle seg trygg. Her er målet at hunden skal knytte positive opplevelser med å være inne i huset. Så snart hunden har sovet, lekt med barn eller andre hunder, eller spist, skal den slippes ut inntil den har gjort fra seg. Det skal gå raskt, det nytter ikke hvis man skal ordne noen ting før hunden slippes ut, så går det ofte galt. Hvis hunden når å gjøre fra seg inne, som sannsynligvis skjer i løpet av de første dagene, skal hunden ignoreres mens det gjøres rent etter den. La vær med å skjelle ut hunden, uhell er uforskyldt. Små valper kan oppleve at det er vanskelig å holde seg, fordi blæren er liten, og ha problemer med å forstå når det er på tide å gå ut.

For å forstå hundens reaksjonsmønster kan det være en god idé å spørre inn til hva oppdretteren har gjort, for å gjøre valpen/unghunden renslig. Er hunden for eksempel vennet seg til å gjøre fra seg på en avis, er den vant til at gå ut, eller gjør den bare fra seg overalt? Dette kan gi et godt innblikk i hvorfor hunden reagerer som den gjør, og hva som skal til, for å hjelpe hunden til å bli renslig.

Hvis man vil at sin hund skal bli renslig raskt, kan det være en god idé å ta 3-4 feriedager etter man henter hunden hos oppdretteren. Prøv å være sammen med hunden konstant, og hele tiden sikre at den gjør fra seg utendørs. Det er også en god idé å sove i samme rom som valpen de første par dager, så den ikke gjør fra seg innenfor om natten, men heller når å bli sluppet ut hvis den våkner. Det kan høres litt overdrevet ut, men de fordeler du får av 3-4 dager konsentrert samvær med din nye hund, er mange, også utover renslighet. Du får knyttet et tett bånd og gitt masse trygghet til din hund, som kan hjelpe fremadrettet med dens trivsel sammen med deg og din familie. Trygghet kan også spille en rolle under hundens tilvenning av å skulle være alene hjemme, som beskrives nærmere lengre nede på siden.

Unge hunder, især valper, har en tendens til å tisse når de blir glade eller redde. Det kan være, når hunden møter nye mennesker eller dyr, og kan skyldes at den ikke enda har full kontroll over blæren. Her må du være tålmodig og vente på at det går over med alderen, som regel når hunden er fylt 12 måneder; hvis du unnlater å skjelle ut eller skremme hunden ytterligere. Jo tryggere hunden er, jo roligere vil den bli, og dryppingen vil også begrenses. Vær oppmerksom på at valper og unge hunder som leker med andre hunder og barn på lufteturer, kan glemme å gjøre fra seg. Du må derfor sørge for at dette skjer, før du slipper hunden inn i huset etter en luftetur. Hvis din hund plutselig begynner å tisse oftere uten synlig grunn, kan det skylles en urinveisinfeksjon, og du bør oppsøke en veterinær.

Det er ofte lettere å lære en unghund å være renslig, fordi den har en større blære, og derfor kan holde seg lengere. Små hunderaser har også lettere ved å lære å bli renslige. Det er viktig å være tålmodig, så du ikke ender med å ødelegge ditt forhold til din nye hund ved å skjelle den ut og bli irritert over at den kommer til å gjøre fra seg innenfor.

Bemerk at hunder er vanedyr, og at det derfor er en god idé å trene de samme ting på samme måte og på samme tidspunkter.  Du kan for eksempel sørge for at du alltid slipper hunden ut den samme dør, etter den har sovet, spist eller lekt. Det er også en god idé å gi hunden måltider på faste tidspunkter. 

Morten Kaas Jespersen
Vetivo konsulent

Lær hunden å være alene hjemme

Det er viktig at du starter tidlig med treningen av din nye hund til å skulle være alene hjemme. Jeg vil anbefale at du bruker de første 3-4 dager til å være sammen med hunden konstant, for å gi den optimale trygghet og renslighetstrening. Etter denne perioden kan du starte med å trene hunden på å være alene. Før du starter med treningen, vil det være en god idé å sørge for at hunden har spist, vært på luftetur og gjort fra seg. Det vil også være en fordel hvis hunden er litt sliten etter noen form for trening eller øvelser. Hvis hunden har sovet hele natten, og deretter umiddelbart skal være alene i mange timer, kan det godt bli frustrerende å være hund. Derfor vil det være en god idé å gå på luftetur og leke med hunden en stund, før du lar den være alene hjemme de første ganger.

Før du forlater huset tar du rolig ytterklær på, rasler litt med nøklene og gjør deg klar til å gå. Det kan være en god idé å gi hunden noe den liker godt, som for eksempel et tyggeben, eller en godbit som tar litt tid å spise, et sted den er komfortabel. På denne måte gjør du avskjeden til en positiv opplevelse. Deretter sier du farvel og forlater raskt huset. Avhengig av hundens reaksjon og psyke, vurderer man hvor lang tid det skal gå før man går tilbake. Når du kommer hjem igjen hilser du på hunden, uten å overdrive, og tar benet eller godbiten igjen, hvis den ikke er spist ferdig, så du kan bruke den igjen når du går. Normalt vil man starte med å være borte i 5 minutter, heretter 10 minutter osv. og på denne måte øke perioden hvor hunden skal være alene. Innimellom går man tilbake til kun å være vekk i 5 minutter, så hunden blir positivt overrasket. Når du når opp til omkring 1 time, kan du rolig øke intervallet med en time av gangen, men husk at det skal være en positiv opplevelse. Hvis det ikke er det, må du gå tilbake og starte forfra med små intervaller igjen.

Det handler om å skape positive opplevelser for hunden når du skal gå, så den ikke forbinder det med noe negativt, samtidig med å gi den noe som kan holde dens oppmerksomhet i det du går.

Hvis det er snakk om en litt eldre unghund, vil det være en god idé å trene dekkøvelser utendørs, først i line og senere uten, hvor du til sist gjemmer deg omkring et hushjørne eller lignende og langsomt venner hunden til å ligge alene uten at den kan se deg. Les evt. om dekkinnlæring lengre nede på siden.

Noen hunder vil starte med å gjø eller hyle, når de er alene, det er helt normal adferd, når hunder kaller på andre medlemmer av hundeflokken. I en sånn situasjon er det viktig at hunden opplever at det ikke virker. Det beste er at du øker tiden så langsomt at hunden ikke begynner å hyle, alternativt kan du prøve å vente til den stopper, for så deretter å gå inn for å berolige den. Andre hunder kan finne på å ødelegge ting, gnage i døren, sko eller lignende. Dette skyldes ofte stress. Der kan være snakk om en hund med dårlig psyke av avl, eller at et dårlig mønster er blitt en vane. Det kan være vanskelig å endre disse vaner og i noen tilfelle kan det være nødvendig å kontakte en dyreadferdsspesialist som kan observere hunden via kameraovervåkning og hjelpe deg med dette. Jeg vil derimot mene at hvis du følger rådene ovenfor, er sannsynligheten for at du opplever dette minimal.

Det fremgår forhåpentligvis tydelig at det skal brukes tid på å lære en hund å være alene hjemme, jeg vil derfor alltid anbefale at man tar ferie i et par uker, når man skaffer seg en ny hund. De 2 uker med trening vil komme godt med, når du tenker over at du skal ha din hund i mer enn 10 år.

Morten Kaas Jespersen
Vetivo konsulent.

Innlæring av dekkøvelse

Når din hund har lært å gå i bånd, uten å trekke, og sette seg ved siden av deg hver gang du stopper, kan du starte med å lære din hund å “dekke”. Dekk, i denne sammenheng, betyr å ligge nede på bakken, uten å flytte på seg.

Først lærer du hunden å sitte på plass, når du går en tur med den i bånd. Når du stopper, skal den sette seg, si “sitt” og trykk den lett på bakenden inntil den setter seg. Hver gang den adlyder, gir du en godbit. Du gir godbiten helt inntil dine ben, over snuten på hunden. Når du vil at den skal legge seg, sier du “dekk” og holder en godbit ned mot jorden foran hunden. Hunden vil ofte legge seg ned for å få fatt i godbiten, og da gir du godbiten sammen med ros. Når hunden har begynt å legge seg når du ber den om det, kan du begynne å gå rundt hunden, mens du samtidig holder båndet. Når hunden blir liggende, kan du langsomt prøve å legge båndet på jorden, gå 1-2 meter foran den, vente noen sekunder og deretter gå tilbake til den, rose og gi en godbit. Du øker langsomt avstanden og tiden den skal ligge dekk. Du må aldri kalle hunden inn til deg under denne øvelse. Dette fordi hunden kan bli urolig og forvirret. Gå derfor alltid tilbake til hunden, ikke la den komme til deg.

Når hunden kan ligge stille i 60 sekunder, kan du begynne å gå bak et hjørne eller en hekk, altså gjemme deg, så hunden skal ligge dekk alene. Hold øye med hunden, som ofte vil reise seg, for å lete etter deg, si: “nei” og gå tilbake og legg hunden i dekk, hvor den tidligere lå. Dette vil raskt lære hunden å bli liggende.
Husk å belønne hunden når den har ligget korrekt både med ros og godbit når du går tilbake til den.

Lykke til,

Morten Kaas Jespersen
Vetivo konsulent.